(Først som sist: “xxxHolic” uttalles som “holic” – de x-ene er bare for “fyll inn passende”)
Sist skreiv jeg om en av de stadig pågående (u)dådene til CLAMP: Tsubasa Reservoir Chronicle, en lettbeint eventyrserie som desverre gikk på trynet når skribenten prøvde seg på å fortelle en slags historie med den. Tsubasa har en søsterserie som gikk i trykken samtidig og har et plot som er tett innvevd med hendelsene i Tsubasa – eller bakhistorien, i alle fall. Denne serien har en eldre målgruppe (Tsubasa er shounen, xxxHolic er seinen), en vidt forskjellig fortellerstil, tegnestil, og for ikke å nevne historiestil – men deler altså en god del av spillerne. Så for å oppsummere historien, så kan vi like godt begynne med Tsubasa. Du husker at heltene der måtte kjøpe redskapet for å reise gjennom dimensjonene med? Det får de av Yuuko Ichihara, “Heksa av dimensjonene”, et eksentrisk kvinnemenneske som gjør geskjeft av å oppfylle ønsker – underforstått, hun sysler med magi. Og det gjør hun i dagens Tokyo.
Hovedpersonen i xxxHolic er Kimihiro Watanuki, elev ved det som tilsvarer videregående skole her til lands. Watanuki er ensom – foreldrene hans er døde, og når serien begynner virker han ikke å ha noen venner. Dette har antakeligvis noe å gjøre med at Watanuki også har sitt å gjøre med det overnaturlige, om enn høyst uvillig: Watanuki kan see ånder og spøkelser, og de elsker han. Kjærligheten er ikke gjengjeld, og Watanuki lider mye på grunn av at han forfølges av skapninger som ingen andre kan se. Og sånn går no dagan, heilt til han snubler over en liten butikk i tjukkeste storbyjungelen – og sjølsagt, over Yuuko. Yuuko tilbyr seg å løse problemene for han, men påpeker at han aldri i livet har råd til å betale prisen – så hun foreslår at han jobber ned gjelda i stede for. Og før Watanuki får med seg hva faen som skjer, så er han ansatt som hushjelp og løpegutt.
Og dermed er scenen satt for noe som i lang tid spiller ut som en episodisk urban fantasy med en ikke-alltid-klar moral, for Yuuko har selvfølgelig fleire kunder, og Watanuki finner seg stadig som den som egentlig blir sendt ut for å løse problemene deres, som uungåelig har et eller anna med det overnaturlige å gjøre. Det er mye japansk folketru å spore i xxxHolic, men innerst inne er den i nær slekt med dramaseriene, det skjønner man når et par av klassekameratene til Watanuki viser seg å være blant seriens få faste figurer. Watanuki er ikke så ensom som han trur, og slett ikke så gretten og asosial som han virker når serien begynner. Sjøl om det ikke skjer så elegant som man kanskje skulle kunne ønske, så skjønner man snart at bak alle “og dagens moral” episodene, så handler xxxHolic om Watanuki og hans gryende forståelse om at skjebnen ikke er så ensidig som han kanskje hadde trudd (og skjebne er et nøkkelord i xxxHolic).
Men så var det Tsubasa Reservoir Chronicle, og det beklagelige faktum at både Yuuko og Watanuki har sitt å gjøre med historien der. Det er – for det meste – ikke særlig merkbart, men hvor man faktisk kan lese Tsubasa uten xxxHolic, så dukker det etter hvert opp episoder i xxxHolic som (antakeligvis) er noe så jævla forvirrende hvis man ikke veit sånn omtrent hva som har skjedd i Tsubasa siden sist. Hovedproblemet med det er at når Tsubasa virkelig begynner å gjøre seg gjeldende, så har historien også blitt så irriterende at man får lyst til å slenge bøkene i veggen. Det hadde vært mye enklere å anbefale begge seriene som en pakkeløsning hvis Tsubasa ikke hadde endt opp i grøfta med hjula i været.
Det fine er likavel at det finnes håp, for xxxHolic er blitt sendt på TV i to omganger – serien xxxHolic på 26 episoder, og xxxHolic: Kei med 13. Og siden produksjonen var fullstendig uavhengig av Tsubasa Chronicle, som søsterserien heiter i animert format, så har ingen av disse seriene noe som helst å gjøre med denne å gjøre. Joda, kvalitetsmessig så er nok tegneserien bedre, historiemessig fordi den tross alt har en større sammenheng og tegnemessig fordi.. nåja, anatomien i særlig den første tv-serien er til tider drøy. Forskjellen på de to seriene er også merkbar fordi Kei er dedikert til den senere delen av tegneserien hvor Watanuki begynner å skjønne hva menneskene rundt han faktisk betyr for han – så hvor den første serien meir eller mindre bare er om Watanuki og kundene til Yuuko, så har den andre betydelig meir drama på gang. Begge to er i alle fall underholdende så det rekker – ikke mesterverk innen kunsten i noen betydning, men gode serier likavel. Igjen: Den engelske dubbinga er så som så. Det er den tyske og, men med tanke på hvordan anime gjerne blir dubba på tysk (du vet ikke hva lidelse er før du har hørt hvordan Digimon Tamers var for tyske unger), så er ikke det akkurat noe dårlig.
Nå er jeg en fan av xxxHolic med en smak innen det meste her i verden som nok sikkert kan trekkes i tvil. Men hvis jeg skal prøve å være objektiv, så er det – både som tegneserie og som tegnefilm – en sånn “ja, hvorfor ikke?” serie for meg.
